Mild artrose
I et friskt kne har man myktgjørende og smørende brusk. Brusken demper kraftige støt og hindrer at ben gnisser mot hverandre. Ved mild artrose i kneet dannes små fordypninger eller små sprekker. Kneet kan også begynne å vise tegn på ubalanse i varusstilling eller valgusstilling.
Moderat kneartrose
Større deler av brusken brytes ned. Dette medfører redusert bevegelighet og økt smerte ved daglige aktiviteter. Den smørende leddvæsken kan bli tynnere og mindre elastisk, som ytterligere påskynder nedbrytning av brusken.
Alvorlig kneartrose
Store deler av bruskoverflaten er slitt ned, noe som gjør at benendene er ubeskyttet. De gnisser mot hverandre og skaper smerte. Bruskbiter kan også løsne og skape ytterligere skader og smerter. På dette stadiet er det vanlig å få en feilstilling i kneet.
En kronisk sykdom
Kneartrose er en kronisk sykdom, noe som innebærer at man stadig blir dårligere med tiden. I begynnelsen av sykdomsprosessen blir brusken ujevn, noe som gjør at kneet føles stivt. Spesielt kan man merke dette om morgenen når man skal komme i gang. Belastningssmerter er også vanlige, og man må ofte kutte ned på aktiviteter og fysisk hardt arbeid.
I takt med at man får for vondt til å beholde fleksibilitet, aktivitet og dermed sin livskvalitet, havner man ofte i en ond sirkel med vektøkning og mer smerte. Selv om kneartrose er kronisk finnes det flere behandlingsmetoder for å redusere smerten. Start med å se om du kjenner igjen tydelige signaler på kneartrose.
Hva er kneartrose (Slitasjegikt)?
Kneartrose, tidligere kalt slitasjegikt, er en av de vanligste årsakene til knesmerte. Man antar at ca halvparten av alle 60-åringer har tegn til artrose i ett eller flere ledd. Dessverre ser man at gjennomsnittsalderen på de berørte synker. Artrose er en sykdom som bryter ned den smørende brusken i kneleddet. I takt med at brusken brytes ned begynner ben å gnisse mot hverandre og dette gir smerter i kneet. Vanligvis kjenner man smerter når man bøyer kneet, går opp og ned trapper, men iblant også ved hvile.
Kneartrose- en kronisk sykdom
Kneartrose er en kronisk sykdom som innebærer at man stadig blir dårligere. I starten av sykdomsprosessen blir brusken ujevn og dette gir en stivhet i kneet som man særlig kjenner på morgenen. Belastningsmerte oppstår og man må ofte redusere aktivitetsnivå og fysisk belastende arbeid.
Fører til kneartrose
Det finnes noen faktorer som påvirker hvem som rammes av kneartrose.
Overvekt
Overvekt er en av de viktigste årsakene til kneartrose. Det medfører større belastning på kneleddet og øker nedbrytningen av brusk.
Tidligere skader på kneet
Kneskader og tidligere operasjoner har vist seg å være vanlig hos kneartrosepasienter. Særlig ligamentskader kan øke nedbrytningen av brusk.
Alder
I takt med at man blir eldre så brytes brusken ned. Det er individuelt hvordan man opplever nedbrytningen av brusk, men generelt får man økt smerte jo eldre man blir.
Arv
Hvis du har artrose i slekten kan det påvirke om du blir rammet eller ikke.
Tegn på at du har kneartrose
For å få en diagnose må du undersøkes av helsepersonell. Men det finnes flere symptomer som er typiske for kneartrose. Om du kjenner igjen i flere av disse, bør du avtale tid hos din fastlege for å finne en behandlingsmetode som passer deg.
Din fastlege er din første kontakt ved sykdom eller plager. Fastlegen kan skrive ut smertestillende behandling ved hjelp av medisiner, men også henvise deg videre til ortoped for undersøkelse og videre behandling.
Det kan også være behov for et røntgenbilde for å se hvor skadet brusken er. Men forandringene skjer ofte langsomt og det behøver ikke være en sammenheng mellom din grad av smerte og hvor synlige skader kneet har.
Symptomer: Smerte, hevelse og stive kneledd
Smerte og ubehag
- Kneet ditt føles stivt når du ikke har vært i bevegelse på et par timer. Det kan gjøre vondt å gå i trapper, eller til og med ved korte gåturer. Noen ganger kan man oppleve en knasende lyd fra kneet og en skjærende smerte når du bøyer kneet.
Vanskeligheter med å ha et normalt liv
- Du merker at kneets funksjon blir dårligere. Du kan kanskje ikke bøye kneet ditt like bra som før og hverdagslige aktiviteter som å reise seg, gå ut av en bil eller et badekar blir smertefullt. Dine knesmerter gjør deg mer sittestillende.
Søvnproblemer
- Dine smerter holder deg våken om natten
Tidligere kneskader
- Din skadehistorikk spiller også en rolle. Om du tidligere har hatt kneskader som meniskskade eller leddbåndskade har du en høyere risiko for å utvikle kneartrose. Dette gjelder også om du tidligere har blitt operert i kneet.
Hvordan klassifiseres artrose?
Artrose klassifiseres med en røntgenvurdering og Kellgren Lawrence grad KL 0- KL 4:
- KL 0: Ingen radiografiske tegn på artrose
- KL 1: Mulig begynnende redusering av leddspalte og osteofytt formasjon
- KL 2: Osteofytt formasjon og leddspaltereduksjon
- KL 3: Flere osteofytt formasjoner, tydelige endringer av leddspalte, sklerose og eventuelle deformiteter
- KL 4: Store osteofytter, markerte forandringer i leddspalte, tydelig sklerose og deformiteter
En vanlig beskrivelse av stadiene av artrose er mild, moderat og alvorlig (grad 2-4)
1. Mild artrose
I dette steget begynner overflaten på leddbrusken og brytes ned og røntgen eller MR-undersøkelser kan vise små bensporer, sprekker eller fordypninger som dannes. Personer med mild artrose kan oppleve smerte eller ubehag etter en dag med mye gåing. En enkel ortose kan lindre mild smerte.
2. Moderat artrose
I dette steget er det større skader på leddbrusken og ben kan gnisse mot hverandre. Personer med moderat artrose kan oppleve smerte når de går, løper, bøyer seg eller går i trapper. Stivhet i leddet oppleves ofte etter lengre tid sittende eller liggende. Betennelse i leddet kan forekomme etter mer anstrengende aktiviteter.
Bruk av en ortose, som Unloader, kan hjelpe til med å utsette utskifting av ledd.
3. Alvorlig artrose
Alvorlig artrose kjennetegnes av mye smerte og ubehag i hverdagslige aktiviteter. I dette steget reduseres leddspalten betydelig siden nesten all brusk er borte. Dette får ben til å gnisse mot hverandre. Synovialvæsken, som smører leddet, er betydelig redusert og hindrer ikke friksjon ved bevegelse. En operasjon er ofte det eneste behandlingsalternativet for personer med alvorlig artrose. Det er viktig å beholde en sunn vekt og livsstil for å unngå komplikasjoner under operasjon. Ved å bruke en ortose kan du opprettholde en sunn livsstil og et aktivitetsnivå som vil hjelpe deg ved en eventuell operasjon.
Diagnostisering av kneartrose
Kneartrose er en kronisk tilstand med en prognose som tilsier at kneet blir stadig dårligere. Derfor er det bra at du søker hjelp og råd så tidlig som mulig i sykdomsprosessen.
Fastlegen er ditt første kontaktpunkt ved sykdom eller plager. Fastlegen gir ofte den første smertelindrende behandlingen ved hjelp av medisiner, men kan også henvise deg videre til en ortoped for en undersøkelse og videre behandling. Du kan også bli sendt til en røntgenundersøkelse..
Et røntgen kan gi et bilde av hvor skadet brusken er. Men forandringene kan skje langsomt og det er liten sammenheng mellom synlige forandringen på røntgen og din opplevelse av smerte.
